Min største kjærlighet

Det å kunne gå i egne tanker

Det å kunne følge en trukket led

Det å bruke kroppen

Og ta venner og familie med.

Det å kjenne hjerte hamre

Og svetten piple frem

Det å se fugler fly,

Og føle seg like fri som dem.

Det å sette seg ned å ta en pust i bakken

Og være omgitt av grønt og frodig land.

Det å kjenne solen varme,

Å rusle barfot i god og myk sand.

Det å kjenne roen,slappe av,

Å komme bort fra mas og støy.

Det å gå i myr og tungt terreng,

Og faktisk synes dette er gøy.

Det å bruke mange muskler

På en å samme gang.

Det er så godt å drive friluftsliv

I et så vakkert land.

Tonice © 05.12.06

Å være helt alene..

Så deilig bare å være her ute alene,

Og ingen bryr seg med om vi er litt for sene.

Vi vet at på sommeren er dette stedet fullt,

Derfor koser vi oss med ensomheten og synes at dette er veldig kult.

Vi går på mange kjente plasser,

Og tar pauser der det passer,

Vi har ingen tidsfrist kun et mål,

Og blir fort slitne av for mye skrål.

For vi er blitt så vant med stillhet og ro,

Og trives aller best i telt med plass til to,

Men noen ganger må vi trekke ned til sivilisasjonen,

Og her tror "byfolk" de ranger høyest på tronen.

De vandrer rundt i klær fra siste mote,

Og der føler jeg at jeg ikke henger med på hver note,

Og de klarer bare ikke å prate stille,

Og noen gang må jeg snu meg å se, de høres ut som 10 apekatter ville.

Da er vi raske til å pakke våre pulker,

Og det hender seg at vi tannpuss og hygiene skulker,

For vi vil opp på fjellet hvor det finnes bare oss,

Hvor vi etterhvert får oppleve is smelte om til foss.

Vi er heldige,vi får leve ut våre drømmer,

Og vi kan gjøre sånn som det oss selv sømmer,

Det å få muligheten til å gå fra Lindesnes til Nordkapp,

Betyr så mye mer for meg enn å ligge på sofaen slapp.

Tonice © 25.02.09

Pulken min.

Å vandre langs hvit kledde vann og fjell,

og føle at livet det har gitt meg masse hell.

Fjellene de ligger majestetiske på rad,

og det skal ikke mer til for at jeg skal bli glad.

For selv om pulken ikke alltid er min beste venn,

vet jeg at turen avhenger litt av den.

For her ligger klærne,vannet og mat,

så da trekker jeg den med meg, selv om den noen gang blir lagt for hat.

For Norge er fult av variert terreng,

men når jeg ei DNT hytte finner vet jeg at her venter ei seng.

Så da skiter jeg i pulken og nyter naturen,

og det er jo også derfor jeg tar denne turen.

For dette har jeg drømt om i så mange år,

så da gjør det ganske lite å slite med tunge lår.

Tonice © 12.2.09

På tur med gutta.

Å være ute på tur i naturen, kan være utfordrende nok i seg selv,

men å komme inn i hytta sammen med 5 gutter, hvor munnend fosser som elv,

kan være større utfordring for ei enslig jente,

som hele tiden kan slibrige kommentarer vente.

For nå har vi vært såpass lenge på tur,

at gutta de vet at jeg blir ikke sur,

så nå er vi blitt en sveisa gjeng,

det eneste vi snart ikke deler er seng.

De syter og klager over at det er for varmt,

men jeg mener buksa deres sitter for stramt.

For fryse det gjør vi vel nok av ute i telt,

så inne i hytta er varmeovnen min helt.

Men her blir jeg nedstemt de blir for mange,

så jeg må tykkbuksa trekke på, ja de lange.

Tonice © 15.02.09

Utedo dikt 2

En utedo,

kan jo brukes til forskjellig den jo.

Når alle hytter er låste,

og vi er litt forfrosne,

da kryper vi sammen på doet for damer,

og tenker at Eira er sammen med andre samer.

Så fint kan man vel også ha det på utedo,

Spesielt når det rommer soveplass for to.

For når DNT har stengt alt,ja lukket å låst,

får hundene sove i hver sin toalettbås.

Tonice © 14.2.09

Vinter

Å få komme inn i varme,

og føle blodet atter begynner å hamre,

føtter og fingre får liv igjen,

ja da er vedovnen min bestevenn.

For ute blåser vinden og alt er hvitt,

da vet man å sette pris på dager med sikt,

om dagen etter kommer med sol dagen lang,

da kjenner jeg at kroppen raskt blir svett å klam.

Temperaturen den svinger fra minus til pluss,

å da kan det raskt hende at man blir spilt et puss,

for når solen den skinner man raskt forventer varme,

men samtidig blåser vinden og man må til tjukklua atter klamre.

Men været det veksler det styrer ikke vi,

vår lille oppgave er å gå nordover på ski,

og er vi heldige og lykkes en dag med gli,

skal det ikke ta lange stunden å komme opp til Nordli.

Tonice © 9.2.09

NPL dikt

Det river i nesa når jeg puster,

det gnaurer i stavene når jeg går.

Sola skinner og snøen ligger hvit,

mens andre steder går det mot vår.

For hvert nytt stavtak som jeg setter,

nærmer jeg meg nord.

Jeg prøver å gå hele Norge,

og jeg føler meg liten på jord.

Om kvelden teller jeg stjernene,

mens månen lyser opp.

Da kan jeg se konturene,

av hver dal,hvert tre,hver topp.

Målet det er Nordkapp,

med start på Lindesnes.

Men mange mil skal gåes først,

og det er mye som skal sees.

Og underveis i løypa vil vi nok,

møte folk vi er glad i.

Og kanskje blir de også med,

og følger et stykke på ski.

Om dagen går jeg minste motstandsvei,

og bryr meg ikke om toppen.

For med pulk og feller,ski og hund,

kjennes det for godt på kroppen.

Og turfølget jeg har med meg,

er 4 fine krabater.

Og skavler har vi susa ned,

det har blitt noen fine spagater.

Humøret kan variere raskt,

fra glede,irritasjon og sinne.

Men da må man løfte blikket,

og motivasjon i naturen finne.

Og blir man lei av teltlivet,

har DNT fine hytter.

Og da skjønner man raskt,

at å betale medlemsavgift faktisk nytter.

Her finner man alt man behøve må,

mat, seng, ovn og varme.

Da kan man synke ned i hver sin stol,

og bare slappe av og slarve.

Naturen byr på seg selv,

med vind,skyer og masse sol.

Og synet jeg sitter igjen med,

kan ei beskrives med ord.

Utedo

Å sitte nesten helt i egne tanker,

men samtidig undre på hvem som etterpå vanker.

Det å kjenne vinden oppi baken blåse,

å sjekke at du husket døren å låse.

Å prøve å være så rask som du kan,

og samtidig tenke: det må være enkelt å være mann.

De slenger den ut i vind, snø og regn,

mens for jenter blir det kaving med klær,ski og bein.

Og har man endelig mulighet til en utedo,

finner du den ofte med plass til to.

Og ringene er av plastikk eller tre,

og jeg undrer meg: hva er vel vitsen med det?

For alle det vet vi at her legger det seg is,

så hvorfor ikke bruke isopor sånn på folkeligvis.

For det ender som oftest at man må stå litt på huk,

og det gjør jeg da nok av så jeg føler meg litt lut.

Så utedoen den gir meg kun kald luft opp i rumpa,

så den kalde turen dit kunne jeg vel egentlig dumpa.